Man lærer ikke av erfaring
Agnete burde ha visst noe om den skade og ulykke som kan skje om foreldre plasserer godsaker for langt unna barn, men likevel tilgjengelig for tilhengere av ekstremsport. Og det er jo barn.
Det er et mirakel at søster Marte kom uskadet fra det den gangen (ca 1972??) da vi balanserte på ett ben på oldemorstolen for å nå opp til den godt gjemte konfekten på toppen av skapet.... Skapet som viste seg å være todelt uten annet feste enn tyngdekraften. Så da jeg måtte lene meg på det for å nå godsakene, vippet oldemorstolen, leningen mot overskapet ble sterkere enn før (for dette var ikke første gang), og det store overskapet raste ned.
Oppå lillesøster Marte, som satt på gulvet og ventet seg konfekt. I stedet fikk hun et 200 år gammelt skap oppå seg. Dørene på overskapet åpnet seg i befippelsen, og lillesøster Marte ble ikke knust. Hun tilbrakte bare noen triste minutter inni et skap. Helt uskadd. Et sjokolade-mirakel.
Så da Villas, 12 år, klatret etter karameller i vårt kjøkken, burde jeg ha visst hva som kunne skje. Det som skjedde, var en knust komfyrtopp. En svært liten ulykke, i forhold til hva som kunne skjedd. Denne gangen også.
Moral?
Unngå å oppbvevare godsaker utilgjengelig for barn. For de er aldri utilgjengelige. Bare farlige.
Også denne gangen: Et aldeles uskadd barn. Og nok et snopemirakel. Karamellene smakte godt de!

Jeg trodde det var du som var inne i skapet? Det kan jo forklare min lett uutviklede klaustrofobi.
SvarSlett